Skulpturstopp

Skulpturer på Østlandet av internasjonalt anerkjente kunstnere. Se alle skulpturene Se alle skulpturene

Yes to all (2016)

Med neonverket Yes to all (2016) oppfordrer Sylvie Fleury til refleksjon omkring vår samtid, samfunnet vi lever i og våre medmenneskelige relasjoner.

Sylvie Fleury (f. 1961)

Den internasjonalt anerkjente kunstneren Sylvie Fleury har markert seg med verk med tydelige referanser til popkunstens polerte estetikk. Under den visuelt slående overflaten finner vi imidlertid subtile kommentarer til større sammenhenger, og arbeidene åpner for refleksjoner rundt mer enn bare vareestetikk. 

Fleury arbeider i mange ulike teknikker, men det tredimensjonale i form av skulptur, objekter og installasjoner utgjør en stor del av hennes kunstnerskap, der referanser til blant annet Marcel Duchamps readymades også sørger for at kunsthistorien er tilstede i Fleurys verk.

Fleury bor og arbeider i Geneve, Sveits. 

Plasseringen

Yes to all er sentralt plassert i Lillestrøm i Skedsmo kommune. Skedsmo har vært et viktig sted for den industrielle utviklingen i Norge, og internett så sin spede start her da FFI på Kjeller var med å utvikle forløperen til dagens internett. Lillestrøm er også et av landets største kollektivknutepunkter. 

– Toget er viktig her, og hvordan man kan se verket fra toget, sammen med de fysiske omgivelsene som peker i så mange retninger: Togskinnene, broen, veiene – akkurat slik verket selv peker i mange retninger, sier Fleury. 

Skulpturen

Plassert langs Nitelva, ikke langt fra Lillestrøm stasjon, rager Sylvie Fleurys verk Yes to all drøyt 15 meter over bakken. Uanstrengt overdøver det sine kaotiske omgivelser: Strømmaster, jernbaneanlegg og bebyggelse. Til tross for – eller kanskje nettopp på grunn av – sin noe industrielle framtoning fortoner verket seg som en naturlig del i omgivelsene.

Yes to all  er et neonverk som i sin utforming kan minne om et reklameskilt. Frasen «yes to all» er skrevet i neonrør, og linjer i ulike farger spiler ut fra midten som en visualisering av lysstråler. På kveldstid lyser verket opp, og slik adopterer det funksjonen til et skilt: Det ber om oppmerksomhet, og det antyder at det har et budskap. Men budskapet er ikke entydig. Uten punktum, utropstegn eller spørsmålstegn framstår ordene som tvetydige og åpne for tolkninger – noe lysstrålene i flere retninger understreker. Hva «yes to all» betyr er opp til betrakterne å tolke, men ordene maner til refleksjon. For hva skjer når man sier ja til alt? Er det i det hele tatt mulig, uavhengig av hva dette «alt» er?

Sitatet «yes to all» er ikke nytt for Fleury, og hun har brukt det før. For i likhet med popkunstnerne, tar Fleury i bruk readymades, ting og ord som allerede eksisterer. Dette utsagnet har hun hentet fra Windows, etter å ha blitt bedt om å velge kommando: «yes», «no» eller «yes to all». En beskjed mange av oss kjenner, som nå er plassert ut i det offentlige rom og slik gis ny mening.

– Frasen «yes to all» handler ikke om å påtvinge moralske budskap. Det handler mer om å speile betrakterens egen tenkning. Uten tegnsetting kan du tolke det akkurat dit du vil, sier Fleury.

Bilder

Foto: André Løyning
Foto: André Løyning
Foto: André Løyning
Foto: André Løyning
Foto: André Løyning
Foto: André Løyning